mandag 24. mars 2008

tid og sånn..

det er merkelig dette her med tiden. den går og går, samtidig som den bare er et skapt begrep som vi mennesker forholder oss til fordi vi trenger noe å systematisere den evige rytmen av mørke og lys inn i.
jeg skulle ønske at morgendagen kunne stjele en hel masse tid av de neste halvannen ukene, slik at morgendagen ble lenger og resten ble kortere. men det går ikke. og så er det rart da, for jeg vil at den nesten måneden skal fly av sted, slik at ottar kommer til trondheim og jeg får flytte inn i ny leilighet, men for at måneden skal fly, må morgendagen forsvinne. og den skulle jeg gjerne holdt på en stund til.

jeg prøver å nyte hver dag, sette pris på det den bringer. og jeg har virkelig fine dager foran meg. i det minste i teorien. men det er vondt å slippe taket i det jeg vet kommer til å bli nærmest utålelig smerte fordi det finnes et menneske som jeg ikke får snakket med i det hele tatt. heldigvis er det ingenting farlig med å ha det litt vondt i blandt. italia blir nok vidunderlig, om bare solen ville skinne.

påsken har vært så godt som perfekt. det er i det minste noe å glede seg over.
kort oppramst:
-fri fra skolestress
-hjemtur på fly
-god mat fra mor
-kosekveld hos inga
-kaizerskonsert
-masse ottartid
-påskeegg
-hovdentur
-ski og sol og snø
-venner
-kino
-turgåing
-bilkjøring

onsdag 12. mars 2008

hva man gjør som arkitektstudent...








(tenkte det var fint med litt visualaids for de som har litt vondt for å forstå..)

lørdag 1. mars 2008

ps.

jeg tror ingenting på at mars=vår i trondheim.
her er det ekkel kald snø fremdeles.
og slaps.
og is.
mars skal liksom by på våren. men det er snart påske, og etter påsken, og etter italia, da må det vel være vår. gleder meg:-)
jeg er et lys og sol og grønt menneske, til tross for at jeg har pollenallergi.

pps. jeg er ikke et GRØNT menneske, sånn bokstavelig, det hadde vært litt for sprøtt..

god natt.

det har blitt mars, ser jeg.
vi er 17 minutter inne i mars 2008.
Jeg har ikke gjort mye i mars 2008 ennå!

I februar derimot, har jeg gjort en del.
I dag, som nå egentlig er i går, har jeg gjort mye rart.
Jeg begynte dagen med å måle opp og merke av lengde og vinkler på 126 spiler som jeg skal bruke i modellen. Så gikk jeg ned på verkstedet, som jeg har lært at heter p15 til tross for at det ikke er en parkeringsplass, og kuttet disse 126 spilene i begge ender slik jeg hadde merket dem opp, en og en, med båndsaga.
da dette var gjort gikk jeg opp på tegnesalen igjen, og kjøpte meg papp og kontaktpapir. Så laget jeg en pappform som passet oppi treformen som jeg hadde laget fra før, og som skulle brukes til å støpe gips i. Gipsen skal representere betong. Deretter kledde jeg pappformen i kontaktpapir, og fikk den til å passe i støpeformen. Da var det blitt lunch. Etter lunch, blandet jeg gips og vann og litt maling for å få "betongen" grå, og hadde den i formen min. Mens gipsen stivnet, merket jeg opp alle spilene jeg hadde sagd tidligere på dagen med to borrehullmerker på hver, som jeg skulle lage huller i senere. Så begynte jeg på borringen. Etter det åpnet vi gipsformen, og fant betongfuntamentet mitt nydelig og ferdigstøpt. Jeg satte sammen formen igjen for å støpe nok et fundament. Da vi hadde i ny gips, viste det seg at formen ikke var tett denne gangen, så gipsen rant utover hele gulvet, men amund reddet det meste med god gaffatapekunnskap. Like etter skulle amund også støpe gips, i sin egen form, og da rant hans gips også utover hele gulvet. Heldigvis var vi fremdeles parate med gaffatapen, og det gikk bra.
Mens gips to stivnet, borret jeg resten av de 252 hullene jeg skulle ha i spilene mine med 1mm borr, og borret knakk en gang, men det gikk bra. Jeg borret bare videre. Det er tross alt ikke så farlig. Da alle hullene var ferdige, begynte den ordentlige moroa.Da stakk jeg ståltråd inn i hvert eneste av hullene jeg hadde borret, og kuttet av i en passe lengde, slik at de lignet på bolter. Mens jeg gjorde meg ferdig, åpnet amund først sin egen gipsfigur. den ble fin. så åpnet han, med litt hjelp fra både meg og gud, min form, og gipsen var bedre enn ventet. Så gikk vi hjem, og jeg sovnet i en stol. Klokka var da 8 om kvelden. Jeg hadde vært på skolen i nesten 12 timer. Å sovne i stolen var deilig.
Nå er vi 29 minutter inne i mars, og det er på tide å slutte og dvele ved fortiden, som tross alt februar 2008 er. Jeg tror jeg skal sove litt til jeg, men i sengen.

-margit.