jeg innser at jeg nok ikke blogger lenger.
jeg tror ikke jeg skal prøve å gjøre så mye med det.
blogging kan ikke tvinges på en, det kommer liksom til en når det er meningen.
det velger i det minste jeg å tro...

jeg har ikke kjent meg så kreativ i det siste.
det er nok for lite pain i livet mitt.
på sett og vis er jo det vel og bra!

det nærmer seg vår.
slaps er ikke vår, men det er et onde som man må gjennom for å komme til våren.
i hvert fall i trondheim, hvor snøen ligger i månedsvis.

i dag har jeg vært ordentlig lat.
det er både godt og vondt samtidig.
jeg får et intenst behov for å bevege meg litt.
what to do.

jeg skulle ønske det gikk an å få fantastiske ideer uten pain.
det er kjedelig når det bare er tomt.
i hodet.
men det kommer når det bør.
jeg får bare vente tålmodig.
jeg er ikke tålmodig.
en svakhet, i guess..

kjedelig blogg dette her... det er vel sånn når man ikke er kreativ lenger.
spesielt...