onsdag 30. april 2008

oppdagelse.. gjenoppdagelse


alt har sin tid, heter det så fint. gjør det ikke?
nå har våren kommet for fullt i trondheim, med alt som hører med. sol og varme(16-17 grader i skyggen!) pollen og snufse-nese, eksamensforberedelser og stressfaktor, og glade varme toner.
det er deilig. en glede å våkne klokken fem hver morgen fordi persiennen som skulle holdt sola ute har falt ned. hehe.. jeg overdriver litt.

jeg var på joggetur i går, på steder jeg ikke hadde vært før. så bare på kartet før jeg gikk, og så løp jeg. det var godt for kropp og sjel. ikke minst for sjelen.

jeg har gjenoppdaget noe musikk som jeg trodde jeg va litt lei. først og fremst har jeg ved en tilfeldighet lagt inn robert post albummet på ipoden, med stort hell. det er rett og slett helt fantastisk. "far away from this town" er noe av det vakreste som finnes. spesielt fordi stemmen som synger (robert) er så innmari sterk, så klangfull, lett og dyp på en gang. magi, sier bare jeg.
jeg hører også mer på de litt nyere jamie cullumplatene. med hell:) jeg visste jo jeg elsket det, men det har vært mye pointless nostalgic de siste månedene. så litt catching tales var ikke å forakte..

ellerss kommer ottar i kveld, og det blir fantastisk. vi skal ut på eventyr til njardarvollen i helga. flytting er gøy! stor presang på fredag, om jeg får si det selv:)jeg skal ha kake klar til i kveld:)

jeg er glad. jeg har det fint. det betyr ikke at alt er som det skal være over alt i verden. ikke en gang over alt i trondheim. derfor høres jeg av og til litt deppa ut, tror jeg. det betyr ikke at jeg fortviler. det betyr bare at jeg bryr meg. og det er jeg glad for. det betyr at jeg er menneske. (og ikke psykopat, haha)

nå blir jeg fjollete, så jeg får se gilmoregirls heller:)

torsdag 17. april 2008

borte

du er ikke her.
ikke nå.
aldri mer.

du er ikke her.
plutselig.
uten grunn.

du er et annet sted.
der jeg ikke kan nå deg.
der du ikke når meg.

du er ikke her.
det er et tomrom
der du skulle vært.

du er ikke her.
hvorfor? kan jeg spør.
du kan ikke svare.

du er ikke her.
ikke nå.
aldri mer.

mandag 14. april 2008

...jeg er i herrens hender...

livet føles ikke rettferdig alltid. ikke døden heller.
det er ikke alt jeg forstår.
noen ganger blir jeg sint, og jeg synes selv at jeg har god grunn.
noen ganger blir jeg glad, uten å helt forstå hvorfor.
fordi skyene er ekstra pene. eller fordi det kommer en kjekk sang på ipoden.
av og til er livet bare helt uforståelig. døden også.

...kjære gud. vær så snill, vis oss hva du mener.
for akkurat nå virker det bare helt meningsløst...

Jeg er i Herrens hender
når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender
sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe
av glede og av savn,
jeg kan på bønnens vinge
få kraft i Jesu navn.

Jeg er i Herrens hender
I alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner
At Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler
Må gå den tunge vei,
Fra himlens høye saler
Hans øye følger meg.

Jeg er i Herrens hender
når dagen dør i vest.
Min synd jeg stilt bekjenner
for ham, min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde
og setter englevakt,
for natten han vil råde
med hellig guddomsmakt.

Jeg er i Herrens hender
når dødens bud meg når.
Mens lyset stilt nedbrenner,
fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde,
han gir meg trøst i sinn,
og glemt er ve og vånde
på vei til himlen inn.