pause i travleheten

det er travelt i trondheim for tiden. det merker de fleste tror jeg..
verden har den siste uka bydd på en hel masse slaps som utfordrer selv erfarne snøsyklister. jeg kjenner at det forbereder meg på min aktive yrkeskarriære som terrengsyklist, som jeg allerede har annonsert at starter når jeg blir 22. Det har i alle fall aldri sett noe verre enn njardarvollen på vei til og fra skolen den siste uka.
ellers hadde jeg eksamen på mandag, i bygningsfysikk. først og fremst bare deilig å være ferdig med. det gikk greit, tror jeg, men det er lett å bli usikker...
uka har gått fort, men mandag er utrolig lenge siden. det er rart med det.

ellers nyter ørene mine marit larsens nyeste album. jeg lurer på hvor hun får alle tonene fra av og til. det høres liksom så lekende lett ut. det er bra når man skal lage et svært lekestativ på skolen..

*margit.

19.11.2008, 18.37

Jeg har akkurat kommet hjem fra skolen. det kjennes sent.
det har vært en lang, travel og nokså bra dag.
men, jeg er trøtt og sliten og sulten.
det gjør sitt for å gråmale dagen litt.
det er fullt av ekkelt slaps på veiene ute, og det gjør det nesten umulig å sykle.
det er ikke så gøy.
så kom jeg hjem i dag til purring nr. 2 fra forsikringsselskapet, et sjokk for margit og ottar, som ikke hadde oppfattet at vi har fått hverken regning eller purring nr. 1. det går jo bra, vi har penger å betale med, men det setter jo en støkk i en sånn pliktoppfyllende jente som jeg prøver å være.

i dag har jeg kjøpt en ny tusj. den har to ender, en F (fin) og en M (medium) tykkelse. Den er finfin til å skissere på tracingpapir med. det er stort sett det jeg gjør om dagen. lenge leve evig rot på pulten.
tusjen er jeg glad for. den var billig også. ingenting er faktisk bedre enn det!
der sparte jeg inn purregebyret, hehe..

ellers skal vi ha lasanje til middag i dag. jeg syntes ikke helt det passet fordi jeg ble litt sen hjem, men ottar mente at det er jeg hver dag, så det fikk gå. ottar vant. jeg liker lasanje veldig godt, så på en måte vant jeg også. det er fint når alle er fornøyde.
nå skal jeg bare slenge sammen en ostesaus, derfor må jeg gå!

*margit!

vers...

i know that every morning i wake up
to a chance to see your beauty unfold.
and i know that it's completely up to me,
i need to open up my eyes to all that you have done..

it's yours to give, and you have given it
to all who wants to see your majesty.
the power lies within myself, and now i know
that i'm the blinded one who walks inside
my little bubble of grey...
i let the world slip away.

but somedays are different.

travelt..

noen uker går liksom bare. tiden som du skulle bruke til en hel masse forsvinner liksom bare. slik har den siste uka vært. ting har gått i ett hele tiden, og plutselig var det torsdagsettermiddag, og snart helg igjen. det som er deilig er at jeg har fått ha ordentlig helg denne helga. uten noe ekstra, hvis du skjønner hva jeg mener. ingenting jeg må på sånn og sånn tidspunkt. man trenger sånne helger av og til, og nå var det forferdelig lenge siden sist!

neste mandag (ikke i morgen) har jeg eksamen i bygningsfysikk. det er sprøtt, for jeg kan ikke det jeg bør kunne i det hele tatt.. du kan jo spørre hvorfor jeg da blogger i steden for å lese, og det er for så vidt et godt spørsmål. men noen dager er liksom ikke til for å lese om fukt og vermettansport. i dag er en slik dag. kanskje leser jeg litt i kveld. og morgendagen er fullt og helt i bygningsfysikkens navn. det går nok bra, skal jeg se.

ellers vurderer jeg rutsjebaner ut vinduene. det hadde vært festlig.

det er så fælt å tenke så mye hele tiden...

det tenker jeg litt for tiden...
jeg har en tendens til å bli litt oppspist av tanker som kveiler seg rundt i hodet mitt.. hvis jeg begynner å tenke på noe som er litt vondt eller vanskelig, så klarer jeg ikke å legge det fra meg. det er ikke så lurt tror jeg.. da virker heller problemene mye større enn det de er..
nå for tiden er det spesielt en ting jeg tenker på, og det rare er at det er ikke det jeg trodde var problemet som egentlig er det, det er noe helt annet. det er rart å gjøre slike oppdagelser. men nå har jeg tenkt så altfor mye på dette problemet, så jeg skulle ønske jeg kunne klare å legge det fra meg en stund. det har jeg veldig lyst til.
fram til torsdag.

ottar sier at jeg ikke skal vinne...

det er feigt å sloss mot sterke gutter.
men jeg gjør det likevel.
i går spennte ottar meg i ansiktet. det var litt vondt.
derfor vant han.
han tror han vant fordi han er sterkest..
ikke si det til ham..
etterpå sang han en sang til meg som han laget selv, derfor går det bra.



i dag fikk vi eksamensoppgaveteksten på skolen. Jeg skal lage et barnebyhus på tomten som ligger rett over veien for samfundet. det blir gøy. jeg ser for meg at det fort kan bli litt grønt og rosa:)

jeg har skrevet manifest også. det var merkelig, men bra. tror jeg. men i et manifest er det ikke lov å tro eller syns kanskje litt. man vet i et manifest. det er nokså vanskelig å vite hele tiden...


*margit

en stor dag..

i dag våknet jeg opp til det jeg ikke har turt å tro på før det var virkelighet. USA har valgt en demokrat igjen. En svart en. Heldigvis! GLEDE!
Håper bare ingen tar livet av ham. Det er jo fryktet, visstnok..
Jeg trodde virkelig ikke på det.
Virkelig.
Jeg trodde ekstremt på både algore og john kerry. derfor turde jeg ikke å tro på obama. ikke før jeg visste det var sant. jeg bare håpet og håpet.
da er det ekstra deilig at det faktisk ble sånn.
Obama virker som en skikkelig bra mann.
det er i det minste et helt nytt utgangspunkt.
Det er lenge siden verdens mektigste mann har virken som en bra mann..
De siste åtte årene har han minnet mer om en sprø ape..

en stor dag, altså..

i morgen skal jeg skrive et manifest. jeg lurer litt på hva det er.

et brudebilde bare, så kan dere kose dere...

oss to:)

og vi prøver igjen..

jeg kom plutselig på her en dag at hei du, jeg har jo en blogg jeg.. jeg opplever vel kanskje at den fasinasjonen alle hadde for blogging er litt over.. det er selvsagt mange av mine venner som fremdeles er aktive og flinke, og skriver masse flotte innlegg, men en del har vel kanskje gitt seg..
Jeg trodde virkelig ikke det skulle skje med meg. Jeg så det ikke en gang komme! det er liksom nokså normalt at det går litt tregt om sommeren, tross alt er det sommer, og enten jobber man som gale, slik at man skal ha litt mer å rutte med når høsten kommer og man skal leve på fattige 6000kr måneden selv om man må kjøpe papp for tusenvis av kroner, eller så er man ute. jeg skyter bare inn: wow for en lang setning.. håper dere henger med i svingene..
men dette sommerfenomenet, som har skjedd før, og som også skjedde i år, fikk meg til å unngå å legge merke til at jeg ikke blogget lenger. plutselig var det midt i oktober, og jeg hadde slettes ikke begynt igjen etter sommeren.
SÅ skjedde det noe rart. nei, ikke egentlig, men jeg skal i alle fall fortelle hvordan det har seg at jeg kom på at jeg fikk lyst til å blogge igjen.
saken er som følger. Det finnes ei fantastisk søt jente som heter Karoline her i Trondheim. Her en dag, jeg lurer på om det var i går, så jeg at hun hadde skrevet bloggadressen sin i statusfeltet på facebook. ergo, margit, som akkurat da hadde lie å gjøre, skrev inn adressen i adressefeltet, og oppdaget dette magiske stedet. det var en salig blanding av bilder og tekst. et sammensurium av tanker. pluss at det slo meg at karoline er bare 17år.. det vet jeg egentlig godt, men jeg kommer aldri på det. jeg innså at verden var et litt bedre sted på grunn av denne bloggen (altså karoline sin, ikke min).. kanskje kan jeg gjøre verden til et bedre sted med min blogg? jeg kan i hvert fall hjelpe deg å slå i hjel det kjedelige kvarteret når du ikke vet hva du skal gjøre eller noe.. og det er jo ikke ingenting det heller.

jeg innså at det var på tide med et avsnitt..

nå har jeg snakket lenge om hvorfor jeg har blitt inspirert til å blogge igjen. derfor synes jeg det er på tide med en liten update på hvordan jeg har det nå. det er tross alt lenge siden sist, og det er ikke nødvendigvis alle som er supernerd på facebook:)
joda, jeg bor i trondheim for andre året. det syns jeg er rart, for jeg føler det ikke som om at jeg bor i trondheim, for jeg bor liksom på ganddal, men så gjør jeg ikke det, for det er her som er hjemme også..
jeg går i andre klasse på arkitekt. det er på noen måter enda sprøere enn å gå i første klasse på arkitektur, men plutselig virker alt litt mer logisk, og så er alt kaos igjen.. opp og ned.. jeg regner med pernille kunne fått seg en god latter av den siste setningen, men det bryr jeg meg ikke om. se hva du gjør med meg..
noe annet som er "nytt" er at ottar bor her med meg. det er kjempefint og godt. jeg gleder meg til hver dag. jeg må likevel undre meg litt på hans machostatus etter at han svært tydelig hadde sminket seg ute blandt folk på lørdag. misforså de som vil:)
en annen fin og "ny" ting er at lisi er her. men hun er travel, så jeg får ikke feire bursdagen hennes en gang, og det er lenge siden nå. ingen skal si at jeg ikke var forberedt. for det var jeg altså:)

nå har dette innlegget blitt kjedsommelig langt, så jeg skal slutte, selv om jeg regner med at jeg har mistet alle på veien. bare synd at sminkeottarkommentaren kom så langt nede, så gikk du glipp av den! hehe! jeg sparer bestandig det beste til sist!

men for å gjøre en lang historie ikke så mye lenger, god natt. jeg skal prøve å blogge ordentlig i morgen. jwg vurderer også å skifte over til nynorsk. det er mer poetisk. jeg har lært om tektonikk. det er også poetisk, så nynorsk er, til tross for hva dere kanskje tror, ekstremt i vinden og hipt og kult. men eg veit ikkje..
shit, forresten, i morgon er den store dagen! eg lyt søve!

margit* ( eg trur eg brukte å ha stjerna på den andre sida)