og vi prøver igjen..

jeg kom plutselig på her en dag at hei du, jeg har jo en blogg jeg.. jeg opplever vel kanskje at den fasinasjonen alle hadde for blogging er litt over.. det er selvsagt mange av mine venner som fremdeles er aktive og flinke, og skriver masse flotte innlegg, men en del har vel kanskje gitt seg..
Jeg trodde virkelig ikke det skulle skje med meg. Jeg så det ikke en gang komme! det er liksom nokså normalt at det går litt tregt om sommeren, tross alt er det sommer, og enten jobber man som gale, slik at man skal ha litt mer å rutte med når høsten kommer og man skal leve på fattige 6000kr måneden selv om man må kjøpe papp for tusenvis av kroner, eller så er man ute. jeg skyter bare inn: wow for en lang setning.. håper dere henger med i svingene..
men dette sommerfenomenet, som har skjedd før, og som også skjedde i år, fikk meg til å unngå å legge merke til at jeg ikke blogget lenger. plutselig var det midt i oktober, og jeg hadde slettes ikke begynt igjen etter sommeren.
SÅ skjedde det noe rart. nei, ikke egentlig, men jeg skal i alle fall fortelle hvordan det har seg at jeg kom på at jeg fikk lyst til å blogge igjen.
saken er som følger. Det finnes ei fantastisk søt jente som heter Karoline her i Trondheim. Her en dag, jeg lurer på om det var i går, så jeg at hun hadde skrevet bloggadressen sin i statusfeltet på facebook. ergo, margit, som akkurat da hadde lie å gjøre, skrev inn adressen i adressefeltet, og oppdaget dette magiske stedet. det var en salig blanding av bilder og tekst. et sammensurium av tanker. pluss at det slo meg at karoline er bare 17år.. det vet jeg egentlig godt, men jeg kommer aldri på det. jeg innså at verden var et litt bedre sted på grunn av denne bloggen (altså karoline sin, ikke min).. kanskje kan jeg gjøre verden til et bedre sted med min blogg? jeg kan i hvert fall hjelpe deg å slå i hjel det kjedelige kvarteret når du ikke vet hva du skal gjøre eller noe.. og det er jo ikke ingenting det heller.

jeg innså at det var på tide med et avsnitt..

nå har jeg snakket lenge om hvorfor jeg har blitt inspirert til å blogge igjen. derfor synes jeg det er på tide med en liten update på hvordan jeg har det nå. det er tross alt lenge siden sist, og det er ikke nødvendigvis alle som er supernerd på facebook:)
joda, jeg bor i trondheim for andre året. det syns jeg er rart, for jeg føler det ikke som om at jeg bor i trondheim, for jeg bor liksom på ganddal, men så gjør jeg ikke det, for det er her som er hjemme også..
jeg går i andre klasse på arkitekt. det er på noen måter enda sprøere enn å gå i første klasse på arkitektur, men plutselig virker alt litt mer logisk, og så er alt kaos igjen.. opp og ned.. jeg regner med pernille kunne fått seg en god latter av den siste setningen, men det bryr jeg meg ikke om. se hva du gjør med meg..
noe annet som er "nytt" er at ottar bor her med meg. det er kjempefint og godt. jeg gleder meg til hver dag. jeg må likevel undre meg litt på hans machostatus etter at han svært tydelig hadde sminket seg ute blandt folk på lørdag. misforså de som vil:)
en annen fin og "ny" ting er at lisi er her. men hun er travel, så jeg får ikke feire bursdagen hennes en gang, og det er lenge siden nå. ingen skal si at jeg ikke var forberedt. for det var jeg altså:)

nå har dette innlegget blitt kjedsommelig langt, så jeg skal slutte, selv om jeg regner med at jeg har mistet alle på veien. bare synd at sminkeottarkommentaren kom så langt nede, så gikk du glipp av den! hehe! jeg sparer bestandig det beste til sist!

men for å gjøre en lang historie ikke så mye lenger, god natt. jeg skal prøve å blogge ordentlig i morgen. jwg vurderer også å skifte over til nynorsk. det er mer poetisk. jeg har lært om tektonikk. det er også poetisk, så nynorsk er, til tross for hva dere kanskje tror, ekstremt i vinden og hipt og kult. men eg veit ikkje..
shit, forresten, i morgon er den store dagen! eg lyt søve!

margit* ( eg trur eg brukte å ha stjerna på den andre sida)