som å snakke til seg selv..

det er det blogging er. egentlig.
selvsagt er det mulig for andre å lese tankene mine. men det er da egentlig bare en unik mulighet. det er tross alt ikke hver dag en får anledning til å ytre hva man tenker. ofte blir det til at man gnager på det for seg selv. det går det an å bli gal av.

mor og far har vært på besøk i helga. skikkelig koselig. men litt travelt, i og med at jeg har innlevering på torsdag i arkitektur3. big ting. rett og slett.. men det går vel alltid på et vis. må bare få fikset opp i ting..

det er isende kaldt også. 9 minus og sånn. det synes jeg er bedre enn null og slaps. så jeg satser på at slik kan det være fram til jul.

ellers er livet bra. det er godt å få sovet ordentlig om nettene. det er viktig.

kjenner meg litt for naiv til å blogge i dag. derfor slutter jeg nå...

noen ting gleder man seg ikke til.
slik er det bare.

andre ting gleder man seg masse til.

det er litt kjipt når en av hver kommer samtidig.
for da er det lett å grue seg til det ene mer enn å glede seg til det andre.

slik er det av og til.

det meste går bra.
det andre går over.
det fortalte hildegunn meg i dag.
hu er utrolig søt!

pause i travleheten

det er travelt i trondheim for tiden. det merker de fleste tror jeg..
verden har den siste uka bydd på en hel masse slaps som utfordrer selv erfarne snøsyklister. jeg kjenner at det forbereder meg på min aktive yrkeskarriære som terrengsyklist, som jeg allerede har annonsert at starter når jeg blir 22. Det har i alle fall aldri sett noe verre enn njardarvollen på vei til og fra skolen den siste uka.
ellers hadde jeg eksamen på mandag, i bygningsfysikk. først og fremst bare deilig å være ferdig med. det gikk greit, tror jeg, men det er lett å bli usikker...
uka har gått fort, men mandag er utrolig lenge siden. det er rart med det.

ellers nyter ørene mine marit larsens nyeste album. jeg lurer på hvor hun får alle tonene fra av og til. det høres liksom så lekende lett ut. det er bra når man skal lage et svært lekestativ på skolen..

*margit.

19.11.2008, 18.37

Jeg har akkurat kommet hjem fra skolen. det kjennes sent.
det har vært en lang, travel og nokså bra dag.
men, jeg er trøtt og sliten og sulten.
det gjør sitt for å gråmale dagen litt.
det er fullt av ekkelt slaps på veiene ute, og det gjør det nesten umulig å sykle.
det er ikke så gøy.
så kom jeg hjem i dag til purring nr. 2 fra forsikringsselskapet, et sjokk for margit og ottar, som ikke hadde oppfattet at vi har fått hverken regning eller purring nr. 1. det går jo bra, vi har penger å betale med, men det setter jo en støkk i en sånn pliktoppfyllende jente som jeg prøver å være.

i dag har jeg kjøpt en ny tusj. den har to ender, en F (fin) og en M (medium) tykkelse. Den er finfin til å skissere på tracingpapir med. det er stort sett det jeg gjør om dagen. lenge leve evig rot på pulten.
tusjen er jeg glad for. den var billig også. ingenting er faktisk bedre enn det!
der sparte jeg inn purregebyret, hehe..

ellers skal vi ha lasanje til middag i dag. jeg syntes ikke helt det passet fordi jeg ble litt sen hjem, men ottar mente at det er jeg hver dag, så det fikk gå. ottar vant. jeg liker lasanje veldig godt, så på en måte vant jeg også. det er fint når alle er fornøyde.
nå skal jeg bare slenge sammen en ostesaus, derfor må jeg gå!

*margit!

vers...

i know that every morning i wake up
to a chance to see your beauty unfold.
and i know that it's completely up to me,
i need to open up my eyes to all that you have done..

it's yours to give, and you have given it
to all who wants to see your majesty.
the power lies within myself, and now i know
that i'm the blinded one who walks inside
my little bubble of grey...
i let the world slip away.

but somedays are different.

travelt..

noen uker går liksom bare. tiden som du skulle bruke til en hel masse forsvinner liksom bare. slik har den siste uka vært. ting har gått i ett hele tiden, og plutselig var det torsdagsettermiddag, og snart helg igjen. det som er deilig er at jeg har fått ha ordentlig helg denne helga. uten noe ekstra, hvis du skjønner hva jeg mener. ingenting jeg må på sånn og sånn tidspunkt. man trenger sånne helger av og til, og nå var det forferdelig lenge siden sist!

neste mandag (ikke i morgen) har jeg eksamen i bygningsfysikk. det er sprøtt, for jeg kan ikke det jeg bør kunne i det hele tatt.. du kan jo spørre hvorfor jeg da blogger i steden for å lese, og det er for så vidt et godt spørsmål. men noen dager er liksom ikke til for å lese om fukt og vermettansport. i dag er en slik dag. kanskje leser jeg litt i kveld. og morgendagen er fullt og helt i bygningsfysikkens navn. det går nok bra, skal jeg se.

ellers vurderer jeg rutsjebaner ut vinduene. det hadde vært festlig.

det er så fælt å tenke så mye hele tiden...

det tenker jeg litt for tiden...
jeg har en tendens til å bli litt oppspist av tanker som kveiler seg rundt i hodet mitt.. hvis jeg begynner å tenke på noe som er litt vondt eller vanskelig, så klarer jeg ikke å legge det fra meg. det er ikke så lurt tror jeg.. da virker heller problemene mye større enn det de er..
nå for tiden er det spesielt en ting jeg tenker på, og det rare er at det er ikke det jeg trodde var problemet som egentlig er det, det er noe helt annet. det er rart å gjøre slike oppdagelser. men nå har jeg tenkt så altfor mye på dette problemet, så jeg skulle ønske jeg kunne klare å legge det fra meg en stund. det har jeg veldig lyst til.
fram til torsdag.

ottar sier at jeg ikke skal vinne...

det er feigt å sloss mot sterke gutter.
men jeg gjør det likevel.
i går spennte ottar meg i ansiktet. det var litt vondt.
derfor vant han.
han tror han vant fordi han er sterkest..
ikke si det til ham..
etterpå sang han en sang til meg som han laget selv, derfor går det bra.



i dag fikk vi eksamensoppgaveteksten på skolen. Jeg skal lage et barnebyhus på tomten som ligger rett over veien for samfundet. det blir gøy. jeg ser for meg at det fort kan bli litt grønt og rosa:)

jeg har skrevet manifest også. det var merkelig, men bra. tror jeg. men i et manifest er det ikke lov å tro eller syns kanskje litt. man vet i et manifest. det er nokså vanskelig å vite hele tiden...


*margit

en stor dag..

i dag våknet jeg opp til det jeg ikke har turt å tro på før det var virkelighet. USA har valgt en demokrat igjen. En svart en. Heldigvis! GLEDE!
Håper bare ingen tar livet av ham. Det er jo fryktet, visstnok..
Jeg trodde virkelig ikke på det.
Virkelig.
Jeg trodde ekstremt på både algore og john kerry. derfor turde jeg ikke å tro på obama. ikke før jeg visste det var sant. jeg bare håpet og håpet.
da er det ekstra deilig at det faktisk ble sånn.
Obama virker som en skikkelig bra mann.
det er i det minste et helt nytt utgangspunkt.
Det er lenge siden verdens mektigste mann har virken som en bra mann..
De siste åtte årene har han minnet mer om en sprø ape..

en stor dag, altså..

i morgen skal jeg skrive et manifest. jeg lurer litt på hva det er.

et brudebilde bare, så kan dere kose dere...

oss to:)

og vi prøver igjen..

jeg kom plutselig på her en dag at hei du, jeg har jo en blogg jeg.. jeg opplever vel kanskje at den fasinasjonen alle hadde for blogging er litt over.. det er selvsagt mange av mine venner som fremdeles er aktive og flinke, og skriver masse flotte innlegg, men en del har vel kanskje gitt seg..
Jeg trodde virkelig ikke det skulle skje med meg. Jeg så det ikke en gang komme! det er liksom nokså normalt at det går litt tregt om sommeren, tross alt er det sommer, og enten jobber man som gale, slik at man skal ha litt mer å rutte med når høsten kommer og man skal leve på fattige 6000kr måneden selv om man må kjøpe papp for tusenvis av kroner, eller så er man ute. jeg skyter bare inn: wow for en lang setning.. håper dere henger med i svingene..
men dette sommerfenomenet, som har skjedd før, og som også skjedde i år, fikk meg til å unngå å legge merke til at jeg ikke blogget lenger. plutselig var det midt i oktober, og jeg hadde slettes ikke begynt igjen etter sommeren.
SÅ skjedde det noe rart. nei, ikke egentlig, men jeg skal i alle fall fortelle hvordan det har seg at jeg kom på at jeg fikk lyst til å blogge igjen.
saken er som følger. Det finnes ei fantastisk søt jente som heter Karoline her i Trondheim. Her en dag, jeg lurer på om det var i går, så jeg at hun hadde skrevet bloggadressen sin i statusfeltet på facebook. ergo, margit, som akkurat da hadde lie å gjøre, skrev inn adressen i adressefeltet, og oppdaget dette magiske stedet. det var en salig blanding av bilder og tekst. et sammensurium av tanker. pluss at det slo meg at karoline er bare 17år.. det vet jeg egentlig godt, men jeg kommer aldri på det. jeg innså at verden var et litt bedre sted på grunn av denne bloggen (altså karoline sin, ikke min).. kanskje kan jeg gjøre verden til et bedre sted med min blogg? jeg kan i hvert fall hjelpe deg å slå i hjel det kjedelige kvarteret når du ikke vet hva du skal gjøre eller noe.. og det er jo ikke ingenting det heller.

jeg innså at det var på tide med et avsnitt..

nå har jeg snakket lenge om hvorfor jeg har blitt inspirert til å blogge igjen. derfor synes jeg det er på tide med en liten update på hvordan jeg har det nå. det er tross alt lenge siden sist, og det er ikke nødvendigvis alle som er supernerd på facebook:)
joda, jeg bor i trondheim for andre året. det syns jeg er rart, for jeg føler det ikke som om at jeg bor i trondheim, for jeg bor liksom på ganddal, men så gjør jeg ikke det, for det er her som er hjemme også..
jeg går i andre klasse på arkitekt. det er på noen måter enda sprøere enn å gå i første klasse på arkitektur, men plutselig virker alt litt mer logisk, og så er alt kaos igjen.. opp og ned.. jeg regner med pernille kunne fått seg en god latter av den siste setningen, men det bryr jeg meg ikke om. se hva du gjør med meg..
noe annet som er "nytt" er at ottar bor her med meg. det er kjempefint og godt. jeg gleder meg til hver dag. jeg må likevel undre meg litt på hans machostatus etter at han svært tydelig hadde sminket seg ute blandt folk på lørdag. misforså de som vil:)
en annen fin og "ny" ting er at lisi er her. men hun er travel, så jeg får ikke feire bursdagen hennes en gang, og det er lenge siden nå. ingen skal si at jeg ikke var forberedt. for det var jeg altså:)

nå har dette innlegget blitt kjedsommelig langt, så jeg skal slutte, selv om jeg regner med at jeg har mistet alle på veien. bare synd at sminkeottarkommentaren kom så langt nede, så gikk du glipp av den! hehe! jeg sparer bestandig det beste til sist!

men for å gjøre en lang historie ikke så mye lenger, god natt. jeg skal prøve å blogge ordentlig i morgen. jwg vurderer også å skifte over til nynorsk. det er mer poetisk. jeg har lært om tektonikk. det er også poetisk, så nynorsk er, til tross for hva dere kanskje tror, ekstremt i vinden og hipt og kult. men eg veit ikkje..
shit, forresten, i morgon er den store dagen! eg lyt søve!

margit* ( eg trur eg brukte å ha stjerna på den andre sida)

bryllup..

jeg gifter meg på lørdag.
det er torsdag i dag.
dagen har kommet fortere enn jeg hadde tenkt, på mange måter.
men det skal også bli godt å få det gjort, hvis du skjønner.
det er så mye som planlegges til den ene dagen, at du automatisk bygger opp forventninger uten like..
derfor gleder jeg meg til å se all planleggingen satt ut i livet.
det er tross alt ikke lite.
men jeg bryr meg ikke om hvis det skulle skje noe litt uforutsett.
jeg har tross alt lært av sex- and the city damene at et dårlig bryllup gir de beste ekteskap.
ekteskapet er jeg likevel trygg på.
så bryllupet kan godt bli bra:)
må gå, mannen min, snart, er her..

long time no see..

javel, det er lenge siden jeg har blogget. men det er ikke min feil.
eksamensperiode uten internet hjemme... sier vel egentlig alt..
kan liksom ikke sitte på skolen å blogge.
det blir for teit.

nå er jeg hjemme, og det er ferie.
jeg har akkurat konkludert i at til tross for litt forvirrende beskjeder, tror jeg at jeg har bestått i arkitektur 2. har ikke fått vite noe annet i alle fall, og det tror jeg jeg skulle fått dersom det var casen liksom..

det er deilig det.

ellers kom jeg hjem onsdagskveld, og i dag, torsdagskveld har jeg allerede rukket å være på jobb en dag. det er rart hvordan de fattigslige kår som student i slutten av siste semester gjør at jobb om sommeren med et ikke virker like avskrekkende.

desverre var mange av de mest fantastiske menneskene jeg var så heldig å bli kjent med i fjor sommer borte fra listene mine i år. av litt ulike grunner, men den mest selvsagte er også den vanligste.
håper de er på et bedre sted, selv om jeg savner dem i min arbeidsdag.

det er skrekkelig varmt for tiden. skal ikke klage, men fy søren altså, det er ikke smått! masse og tjue grader. crazy..

nå skal jeg sove litt. måtte bare stikke innom og si hei:)

oppdagelse.. gjenoppdagelse

alt har sin tid, heter det så fint. gjør det ikke?
nå har våren kommet for fullt i trondheim, med alt som hører med. sol og varme(16-17 grader i skyggen!) pollen og snufse-nese, eksamensforberedelser og stressfaktor, og glade varme toner.
det er deilig. en glede å våkne klokken fem hver morgen fordi persiennen som skulle holdt sola ute har falt ned. hehe.. jeg overdriver litt.

jeg var på joggetur i går, på steder jeg ikke hadde vært før. så bare på kartet før jeg gikk, og så løp jeg. det var godt for kropp og sjel. ikke minst for sjelen.

jeg har gjenoppdaget noe musikk som jeg trodde jeg va litt lei. først og fremst har jeg ved en tilfeldighet lagt inn robert post albummet på ipoden, med stort hell. det er rett og slett helt fantastisk. "far away from this town" er noe av det vakreste som finnes. spesielt fordi stemmen som synger (robert) er så innmari sterk, så klangfull, lett og dyp på en gang. magi, sier bare jeg.
jeg hører også mer på de litt nyere jamie cullumplatene. med hell:) jeg visste jo jeg elsket det, men det har vært mye pointless nostalgic de siste månedene. så litt catching tales var ikke å forakte..

ellerss kommer ottar i kveld, og det blir fantastisk. vi skal ut på eventyr til njardarvollen i helga. flytting er gøy! stor presang på fredag, om jeg får si det selv:)jeg skal ha kake klar til i kveld:)

jeg er glad. jeg har det fint. det betyr ikke at alt er som det skal være over alt i verden. ikke en gang over alt i trondheim. derfor høres jeg av og til litt deppa ut, tror jeg. det betyr ikke at jeg fortviler. det betyr bare at jeg bryr meg. og det er jeg glad for. det betyr at jeg er menneske. (og ikke psykopat, haha)

nå blir jeg fjollete, så jeg får se gilmoregirls heller:)

borte

du er ikke her.
ikke nå.
aldri mer.

du er ikke her.
plutselig.
uten grunn.

du er et annet sted.
der jeg ikke kan nå deg.
der du ikke når meg.

du er ikke her.
det er et tomrom
der du skulle vært.

du er ikke her.
hvorfor? kan jeg spør.
du kan ikke svare.

du er ikke her.
ikke nå.
aldri mer.

...jeg er i herrens hender...

livet føles ikke rettferdig alltid. ikke døden heller.
det er ikke alt jeg forstår.
noen ganger blir jeg sint, og jeg synes selv at jeg har god grunn.
noen ganger blir jeg glad, uten å helt forstå hvorfor.
fordi skyene er ekstra pene. eller fordi det kommer en kjekk sang på ipoden.
av og til er livet bare helt uforståelig. døden også.

...kjære gud. vær så snill, vis oss hva du mener.
for akkurat nå virker det bare helt meningsløst...

Jeg er i Herrens hender
når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender
sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe
av glede og av savn,
jeg kan på bønnens vinge
få kraft i Jesu navn.

Jeg er i Herrens hender
I alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner
At Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler
Må gå den tunge vei,
Fra himlens høye saler
Hans øye følger meg.

Jeg er i Herrens hender
når dagen dør i vest.
Min synd jeg stilt bekjenner
for ham, min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde
og setter englevakt,
for natten han vil råde
med hellig guddomsmakt.

Jeg er i Herrens hender
når dødens bud meg når.
Mens lyset stilt nedbrenner,
fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde,
han gir meg trøst i sinn,
og glemt er ve og vånde
på vei til himlen inn.

tid og sånn..

det er merkelig dette her med tiden. den går og går, samtidig som den bare er et skapt begrep som vi mennesker forholder oss til fordi vi trenger noe å systematisere den evige rytmen av mørke og lys inn i.
jeg skulle ønske at morgendagen kunne stjele en hel masse tid av de neste halvannen ukene, slik at morgendagen ble lenger og resten ble kortere. men det går ikke. og så er det rart da, for jeg vil at den nesten måneden skal fly av sted, slik at ottar kommer til trondheim og jeg får flytte inn i ny leilighet, men for at måneden skal fly, må morgendagen forsvinne. og den skulle jeg gjerne holdt på en stund til.

jeg prøver å nyte hver dag, sette pris på det den bringer. og jeg har virkelig fine dager foran meg. i det minste i teorien. men det er vondt å slippe taket i det jeg vet kommer til å bli nærmest utålelig smerte fordi det finnes et menneske som jeg ikke får snakket med i det hele tatt. heldigvis er det ingenting farlig med å ha det litt vondt i blandt. italia blir nok vidunderlig, om bare solen ville skinne.

påsken har vært så godt som perfekt. det er i det minste noe å glede seg over.
kort oppramst:
-fri fra skolestress
-hjemtur på fly
-god mat fra mor
-kosekveld hos inga
-kaizerskonsert
-masse ottartid
-påskeegg
-hovdentur
-ski og sol og snø
-venner
-kino
-turgåing
-bilkjøring

hva man gjør som arkitektstudent...

(tenkte det var fint med litt visualaids for de som har litt vondt for å forstå..)

ps.

jeg tror ingenting på at mars=vår i trondheim.
her er det ekkel kald snø fremdeles.
og slaps.
og is.
mars skal liksom by på våren. men det er snart påske, og etter påsken, og etter italia, da må det vel være vår. gleder meg:-)
jeg er et lys og sol og grønt menneske, til tross for at jeg har pollenallergi.

pps. jeg er ikke et GRØNT menneske, sånn bokstavelig, det hadde vært litt for sprøtt..

god natt.

det har blitt mars, ser jeg.
vi er 17 minutter inne i mars 2008.
Jeg har ikke gjort mye i mars 2008 ennå!

I februar derimot, har jeg gjort en del.
I dag, som nå egentlig er i går, har jeg gjort mye rart.
Jeg begynte dagen med å måle opp og merke av lengde og vinkler på 126 spiler som jeg skal bruke i modellen. Så gikk jeg ned på verkstedet, som jeg har lært at heter p15 til tross for at det ikke er en parkeringsplass, og kuttet disse 126 spilene i begge ender slik jeg hadde merket dem opp, en og en, med båndsaga.
da dette var gjort gikk jeg opp på tegnesalen igjen, og kjøpte meg papp og kontaktpapir. Så laget jeg en pappform som passet oppi treformen som jeg hadde laget fra før, og som skulle brukes til å støpe gips i. Gipsen skal representere betong. Deretter kledde jeg pappformen i kontaktpapir, og fikk den til å passe i støpeformen. Da var det blitt lunch. Etter lunch, blandet jeg gips og vann og litt maling for å få "betongen" grå, og hadde den i formen min. Mens gipsen stivnet, merket jeg opp alle spilene jeg hadde sagd tidligere på dagen med to borrehullmerker på hver, som jeg skulle lage huller i senere. Så begynte jeg på borringen. Etter det åpnet vi gipsformen, og fant betongfuntamentet mitt nydelig og ferdigstøpt. Jeg satte sammen formen igjen for å støpe nok et fundament. Da vi hadde i ny gips, viste det seg at formen ikke var tett denne gangen, så gipsen rant utover hele gulvet, men amund reddet det meste med god gaffatapekunnskap. Like etter skulle amund også støpe gips, i sin egen form, og da rant hans gips også utover hele gulvet. Heldigvis var vi fremdeles parate med gaffatapen, og det gikk bra.
Mens gips to stivnet, borret jeg resten av de 252 hullene jeg skulle ha i spilene mine med 1mm borr, og borret knakk en gang, men det gikk bra. Jeg borret bare videre. Det er tross alt ikke så farlig. Da alle hullene var ferdige, begynte den ordentlige moroa.Da stakk jeg ståltråd inn i hvert eneste av hullene jeg hadde borret, og kuttet av i en passe lengde, slik at de lignet på bolter. Mens jeg gjorde meg ferdig, åpnet amund først sin egen gipsfigur. den ble fin. så åpnet han, med litt hjelp fra både meg og gud, min form, og gipsen var bedre enn ventet. Så gikk vi hjem, og jeg sovnet i en stol. Klokka var da 8 om kvelden. Jeg hadde vært på skolen i nesten 12 timer. Å sovne i stolen var deilig.
Nå er vi 29 minutter inne i mars, og det er på tide å slutte og dvele ved fortiden, som tross alt februar 2008 er. Jeg tror jeg skal sove litt til jeg, men i sengen.

-margit.

dette har vært en god uke.
den har følts lang, på mange måter stress.
jeg har vært både høyt oppe og langt nede, egentlig uten noen som helst grunn.
men den har vært god.
jeg skjønner ikke denne uka helt, den er liksom for god til å være sann.
det har skjedd så mye rart og finurlig som jeg ikke helt klarer å begripe,
jeg tør ikke å tro på det, helt...

men nå er uka slutt.
for min del kunne denne uka vært lenger.
men tiden måtte gått likevel.
hvis ikke er det liksom ikke noe poeng i det hele.
men jeg gleder meg veldig til neste uke også.
den blir strålende.
lisi kommer.
snøengelen min.
og godt er det, for snøen driver og smelter her i trondheim.
jeg trenger noen å holde i på glattisen.
jeg går mer på "skøyter" enn på sko, nesten.
så det er godt at lisi går på dans og er skikkelig stødig:)
hun har gode stabiliseringsmuskler.

jeg gleder meg til neste lørdag også.
da skal vi synge.
oss, liksom.
på orntlig.
det blir fest!
oo-ahh..

men jeg må begynne å skape også.
det kan bli en utfordring.
håper slike er til for å gripes..

kveldstid igjen...

kjenner på at jeg bør blogge. ikke fordi jeg har dårlig samvittighet for at det er lenge siden jeg blogget, det var jo sånn egentlig i går, selv om det har blitt søndag på klokka. men jeg vet at jeg blogger best på kvelds/nattestid. og nå har jeg liksom sjansen.
sjanser er til for å gripes. det tror jeg. jeg fikk på mystisk vis sjansen til å studere for å bli arkitekt (det kalles samordna opptak, hehe) og nå gjør jeg det.ikke fordi jeg føler så intenst at jeg kommer til å bli arkitekt. jeg klarer ikke å fatte at jeg liksom har valgt hva jeg skal drive med store deler av mitt voksne liv. jeg har jo ikke det heller, for arkitekter gjør jammen mye rart, men jeg har liksom begrenset det veldig. og jeg trives vel egentlig på studiet. jeg bare begriper det ikke helt..
men alle som er eldre sier at det blir bedre etter hvert. at det er en kode. som må knekkes. den føles veldig langsifret inni mellom.
etter jul har jeg egentlig ikke drevet med arkitekt ting. jeg har drevet med wannabe byggingeniør ting (veldig forenklet betyr det) (faget kan kalles "bli byggingeniør på 7,5 studiepoeng", ergo VELDIG forenklet).. men på mandag begynner arkitekturlivet igjen. barnehagelivet altså. legg vekk kalkulatoren, finn fram papp, saks og lim. jeg lurer på om det er derfor jeg funderer.

og så er det rart- for uansett hvor ubegripelig og rart dette studiet er. uansett hvor lite egnet jeg føler meg. uansett hvor lite tro jeg har på at det er dette det er meningen jeg skal bruke livet mitt til, så har jeg begynt å føle på en slags tilhørighet. som om det er en plass som begynner og formes til meg. det er rart å føle på en fremmed tilhørighet. det er liksom sikkert og usikker på samme tid.
skal jeg gripe sjansen, og stikke av mens jeg ennå har sjansen?
eller skal jeg holde på sjansen jeg fikk i sommer? (av samordna opptak)

hvilken sjanse skal jeg ta? -vanskelig- hjelp mottas med takk..

så lever jeg fremdeles med tanken om at retningen på veien ikke er så viktig, det viktige er hva du gjør mens du går. enn så lenge...

januar

nå er snart januar over for denne gang.
jeg kjenner at det er på tide.
skulle egentlig ønske at våren var her, med bar bakke, sol, lyse ettermiddager, litt varme... rart med det. mørket gjør noe med deg.
men januar er snart over, og jeg merker at lyset begynner å komme.
i dag har jeg hatt eksamen i konstruksjonslære. skulle gjerne hatt meg frabedt det, men noen ting styrer man ikke. heldigvis er jeg ferdig nå. og sånn kjennes det også. jeg er helt ferdig. etter tre intense uker hvor jeg ikke har gjort annet enn å regne på hvor vidt armeringen holder i tbjelkene, og prøvd å finne ut hvor stor skjærkraft, moment og aksialkraft de ulike bjelkene får skal det bli deilig å ikke tenke på utbøyningsformene til kaffekopper og doruller og andre dagligdagse ting. har rett og slett levd i en boble som har vært litt trygg og god, men også veldig utslitende. men nå er det på tide å la boblen sprekke og komme ut i den virkelige verden. og jeg er klar, kjenner jeg...

ps. kate voegele er veldig kjekk:)

what to call it....

så var jeg her igjen da, etter et egentlig nokså langt avbrekk..
det føles ganske rart å innse at julen snart er over. snart må jeg pakke tingene som føles så hjemme her hvor de er, og sette meg på et fly for å dra nordover igjen.

julen har vært vidunderlig og magisk. det er deilig å sette så inderlig pris på de tingene du før tok for gitt. de menneskene, mest av alt... for meg har det vært det julen i år har handlet om. menneskene. mor og far som alltid tar i mot meg med omsorg og kjærlighet og glede. som virkelig viser at det er godt å ha meg her. og jeg kjenner at det er godt å være der. storesøster som alltid er der, og er klar til å være sammen med meg når som helst. elisabeth, solstrålen som alltid gjør dagen (og natten, hun holder det gående nokså lenge..) lysere og blidere. den får liksom et annet skinn over seg når hun er der.. linda, som bare er snill og god, og som det er ekstra koselig å pakke seg inn i et teppe og drikke kakao sammen med.. og ikke minst min store kjærlighet. hvor godt er det ikke å få være inntil deg igjen, kjenne på at du er der. innse at ord er overflødige, for du er der. jeg kan ikke uttrykke på noen måte hva jeg føler når jeg er sammen med deg...

derfor, på grunn av blandt annet disse menneskene, er det litt vemodig å se at ferien snart er slutt. men jeg skal prøve å være takknemlig. for de fantastiske dagene jeg har fått her hjemme, men også fordi at jeg har andre mennesker der jeg skal. gode lyspunkt som tar meg med og bærer meg når jeg trenger det. dere vet hvem dere er, og det er deilig å kjenne på at jeg faktisk har savnet dere i all vidundeligheten som julen har bragt med seg!

takk alle sammen, for at dere er til, og for at jeg får være en del av deres liv.
godt nytt år! gleder meg til alt det 2008 måtte bringe...

ps. jeg har kjøpt brudekjole. psychocrazy...
neste år er vi mann- og konekaker, som ottar sier..