oppdagelse.. gjenoppdagelse

alt har sin tid, heter det så fint. gjør det ikke?
nå har våren kommet for fullt i trondheim, med alt som hører med. sol og varme(16-17 grader i skyggen!) pollen og snufse-nese, eksamensforberedelser og stressfaktor, og glade varme toner.
det er deilig. en glede å våkne klokken fem hver morgen fordi persiennen som skulle holdt sola ute har falt ned. hehe.. jeg overdriver litt.

jeg var på joggetur i går, på steder jeg ikke hadde vært før. så bare på kartet før jeg gikk, og så løp jeg. det var godt for kropp og sjel. ikke minst for sjelen.

jeg har gjenoppdaget noe musikk som jeg trodde jeg va litt lei. først og fremst har jeg ved en tilfeldighet lagt inn robert post albummet på ipoden, med stort hell. det er rett og slett helt fantastisk. "far away from this town" er noe av det vakreste som finnes. spesielt fordi stemmen som synger (robert) er så innmari sterk, så klangfull, lett og dyp på en gang. magi, sier bare jeg.
jeg hører også mer på de litt nyere jamie cullumplatene. med hell:) jeg visste jo jeg elsket det, men det har vært mye pointless nostalgic de siste månedene. så litt catching tales var ikke å forakte..

ellerss kommer ottar i kveld, og det blir fantastisk. vi skal ut på eventyr til njardarvollen i helga. flytting er gøy! stor presang på fredag, om jeg får si det selv:)jeg skal ha kake klar til i kveld:)

jeg er glad. jeg har det fint. det betyr ikke at alt er som det skal være over alt i verden. ikke en gang over alt i trondheim. derfor høres jeg av og til litt deppa ut, tror jeg. det betyr ikke at jeg fortviler. det betyr bare at jeg bryr meg. og det er jeg glad for. det betyr at jeg er menneske. (og ikke psykopat, haha)

nå blir jeg fjollete, så jeg får se gilmoregirls heller:)

borte

du er ikke her.
ikke nå.
aldri mer.

du er ikke her.
plutselig.
uten grunn.

du er et annet sted.
der jeg ikke kan nå deg.
der du ikke når meg.

du er ikke her.
det er et tomrom
der du skulle vært.

du er ikke her.
hvorfor? kan jeg spør.
du kan ikke svare.

du er ikke her.
ikke nå.
aldri mer.

...jeg er i herrens hender...

livet føles ikke rettferdig alltid. ikke døden heller.
det er ikke alt jeg forstår.
noen ganger blir jeg sint, og jeg synes selv at jeg har god grunn.
noen ganger blir jeg glad, uten å helt forstå hvorfor.
fordi skyene er ekstra pene. eller fordi det kommer en kjekk sang på ipoden.
av og til er livet bare helt uforståelig. døden også.

...kjære gud. vær så snill, vis oss hva du mener.
for akkurat nå virker det bare helt meningsløst...

Jeg er i Herrens hender
når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender
sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe
av glede og av savn,
jeg kan på bønnens vinge
få kraft i Jesu navn.

Jeg er i Herrens hender
I alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner
At Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler
Må gå den tunge vei,
Fra himlens høye saler
Hans øye følger meg.

Jeg er i Herrens hender
når dagen dør i vest.
Min synd jeg stilt bekjenner
for ham, min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde
og setter englevakt,
for natten han vil råde
med hellig guddomsmakt.

Jeg er i Herrens hender
når dødens bud meg når.
Mens lyset stilt nedbrenner,
fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde,
han gir meg trøst i sinn,
og glemt er ve og vånde
på vei til himlen inn.

tid og sånn..

det er merkelig dette her med tiden. den går og går, samtidig som den bare er et skapt begrep som vi mennesker forholder oss til fordi vi trenger noe å systematisere den evige rytmen av mørke og lys inn i.
jeg skulle ønske at morgendagen kunne stjele en hel masse tid av de neste halvannen ukene, slik at morgendagen ble lenger og resten ble kortere. men det går ikke. og så er det rart da, for jeg vil at den nesten måneden skal fly av sted, slik at ottar kommer til trondheim og jeg får flytte inn i ny leilighet, men for at måneden skal fly, må morgendagen forsvinne. og den skulle jeg gjerne holdt på en stund til.

jeg prøver å nyte hver dag, sette pris på det den bringer. og jeg har virkelig fine dager foran meg. i det minste i teorien. men det er vondt å slippe taket i det jeg vet kommer til å bli nærmest utålelig smerte fordi det finnes et menneske som jeg ikke får snakket med i det hele tatt. heldigvis er det ingenting farlig med å ha det litt vondt i blandt. italia blir nok vidunderlig, om bare solen ville skinne.

påsken har vært så godt som perfekt. det er i det minste noe å glede seg over.
kort oppramst:
-fri fra skolestress
-hjemtur på fly
-god mat fra mor
-kosekveld hos inga
-kaizerskonsert
-masse ottartid
-påskeegg
-hovdentur
-ski og sol og snø
-venner
-kino
-turgåing
-bilkjøring

hva man gjør som arkitektstudent...

(tenkte det var fint med litt visualaids for de som har litt vondt for å forstå..)

ps.

jeg tror ingenting på at mars=vår i trondheim.
her er det ekkel kald snø fremdeles.
og slaps.
og is.
mars skal liksom by på våren. men det er snart påske, og etter påsken, og etter italia, da må det vel være vår. gleder meg:-)
jeg er et lys og sol og grønt menneske, til tross for at jeg har pollenallergi.

pps. jeg er ikke et GRØNT menneske, sånn bokstavelig, det hadde vært litt for sprøtt..

god natt.

det har blitt mars, ser jeg.
vi er 17 minutter inne i mars 2008.
Jeg har ikke gjort mye i mars 2008 ennå!

I februar derimot, har jeg gjort en del.
I dag, som nå egentlig er i går, har jeg gjort mye rart.
Jeg begynte dagen med å måle opp og merke av lengde og vinkler på 126 spiler som jeg skal bruke i modellen. Så gikk jeg ned på verkstedet, som jeg har lært at heter p15 til tross for at det ikke er en parkeringsplass, og kuttet disse 126 spilene i begge ender slik jeg hadde merket dem opp, en og en, med båndsaga.
da dette var gjort gikk jeg opp på tegnesalen igjen, og kjøpte meg papp og kontaktpapir. Så laget jeg en pappform som passet oppi treformen som jeg hadde laget fra før, og som skulle brukes til å støpe gips i. Gipsen skal representere betong. Deretter kledde jeg pappformen i kontaktpapir, og fikk den til å passe i støpeformen. Da var det blitt lunch. Etter lunch, blandet jeg gips og vann og litt maling for å få "betongen" grå, og hadde den i formen min. Mens gipsen stivnet, merket jeg opp alle spilene jeg hadde sagd tidligere på dagen med to borrehullmerker på hver, som jeg skulle lage huller i senere. Så begynte jeg på borringen. Etter det åpnet vi gipsformen, og fant betongfuntamentet mitt nydelig og ferdigstøpt. Jeg satte sammen formen igjen for å støpe nok et fundament. Da vi hadde i ny gips, viste det seg at formen ikke var tett denne gangen, så gipsen rant utover hele gulvet, men amund reddet det meste med god gaffatapekunnskap. Like etter skulle amund også støpe gips, i sin egen form, og da rant hans gips også utover hele gulvet. Heldigvis var vi fremdeles parate med gaffatapen, og det gikk bra.
Mens gips to stivnet, borret jeg resten av de 252 hullene jeg skulle ha i spilene mine med 1mm borr, og borret knakk en gang, men det gikk bra. Jeg borret bare videre. Det er tross alt ikke så farlig. Da alle hullene var ferdige, begynte den ordentlige moroa.Da stakk jeg ståltråd inn i hvert eneste av hullene jeg hadde borret, og kuttet av i en passe lengde, slik at de lignet på bolter. Mens jeg gjorde meg ferdig, åpnet amund først sin egen gipsfigur. den ble fin. så åpnet han, med litt hjelp fra både meg og gud, min form, og gipsen var bedre enn ventet. Så gikk vi hjem, og jeg sovnet i en stol. Klokka var da 8 om kvelden. Jeg hadde vært på skolen i nesten 12 timer. Å sovne i stolen var deilig.
Nå er vi 29 minutter inne i mars, og det er på tide å slutte og dvele ved fortiden, som tross alt februar 2008 er. Jeg tror jeg skal sove litt til jeg, men i sengen.

-margit.