long time no see..

javel, det er lenge siden jeg har blogget. men det er ikke min feil.
eksamensperiode uten internet hjemme... sier vel egentlig alt..
kan liksom ikke sitte på skolen å blogge.
det blir for teit.

nå er jeg hjemme, og det er ferie.
jeg har akkurat konkludert i at til tross for litt forvirrende beskjeder, tror jeg at jeg har bestått i arkitektur 2. har ikke fått vite noe annet i alle fall, og det tror jeg jeg skulle fått dersom det var casen liksom..

det er deilig det.

ellers kom jeg hjem onsdagskveld, og i dag, torsdagskveld har jeg allerede rukket å være på jobb en dag. det er rart hvordan de fattigslige kår som student i slutten av siste semester gjør at jobb om sommeren med et ikke virker like avskrekkende.

desverre var mange av de mest fantastiske menneskene jeg var så heldig å bli kjent med i fjor sommer borte fra listene mine i år. av litt ulike grunner, men den mest selvsagte er også den vanligste.
håper de er på et bedre sted, selv om jeg savner dem i min arbeidsdag.

det er skrekkelig varmt for tiden. skal ikke klage, men fy søren altså, det er ikke smått! masse og tjue grader. crazy..

nå skal jeg sove litt. måtte bare stikke innom og si hei:)

oppdagelse.. gjenoppdagelse

alt har sin tid, heter det så fint. gjør det ikke?
nå har våren kommet for fullt i trondheim, med alt som hører med. sol og varme(16-17 grader i skyggen!) pollen og snufse-nese, eksamensforberedelser og stressfaktor, og glade varme toner.
det er deilig. en glede å våkne klokken fem hver morgen fordi persiennen som skulle holdt sola ute har falt ned. hehe.. jeg overdriver litt.

jeg var på joggetur i går, på steder jeg ikke hadde vært før. så bare på kartet før jeg gikk, og så løp jeg. det var godt for kropp og sjel. ikke minst for sjelen.

jeg har gjenoppdaget noe musikk som jeg trodde jeg va litt lei. først og fremst har jeg ved en tilfeldighet lagt inn robert post albummet på ipoden, med stort hell. det er rett og slett helt fantastisk. "far away from this town" er noe av det vakreste som finnes. spesielt fordi stemmen som synger (robert) er så innmari sterk, så klangfull, lett og dyp på en gang. magi, sier bare jeg.
jeg hører også mer på de litt nyere jamie cullumplatene. med hell:) jeg visste jo jeg elsket det, men det har vært mye pointless nostalgic de siste månedene. så litt catching tales var ikke å forakte..

ellerss kommer ottar i kveld, og det blir fantastisk. vi skal ut på eventyr til njardarvollen i helga. flytting er gøy! stor presang på fredag, om jeg får si det selv:)jeg skal ha kake klar til i kveld:)

jeg er glad. jeg har det fint. det betyr ikke at alt er som det skal være over alt i verden. ikke en gang over alt i trondheim. derfor høres jeg av og til litt deppa ut, tror jeg. det betyr ikke at jeg fortviler. det betyr bare at jeg bryr meg. og det er jeg glad for. det betyr at jeg er menneske. (og ikke psykopat, haha)

nå blir jeg fjollete, så jeg får se gilmoregirls heller:)

borte

du er ikke her.
ikke nå.
aldri mer.

du er ikke her.
plutselig.
uten grunn.

du er et annet sted.
der jeg ikke kan nå deg.
der du ikke når meg.

du er ikke her.
det er et tomrom
der du skulle vært.

du er ikke her.
hvorfor? kan jeg spør.
du kan ikke svare.

du er ikke her.
ikke nå.
aldri mer.

...jeg er i herrens hender...

livet føles ikke rettferdig alltid. ikke døden heller.
det er ikke alt jeg forstår.
noen ganger blir jeg sint, og jeg synes selv at jeg har god grunn.
noen ganger blir jeg glad, uten å helt forstå hvorfor.
fordi skyene er ekstra pene. eller fordi det kommer en kjekk sang på ipoden.
av og til er livet bare helt uforståelig. døden også.

...kjære gud. vær så snill, vis oss hva du mener.
for akkurat nå virker det bare helt meningsløst...

Jeg er i Herrens hender
når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender
sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe
av glede og av savn,
jeg kan på bønnens vinge
få kraft i Jesu navn.

Jeg er i Herrens hender
I alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner
At Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler
Må gå den tunge vei,
Fra himlens høye saler
Hans øye følger meg.

Jeg er i Herrens hender
når dagen dør i vest.
Min synd jeg stilt bekjenner
for ham, min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde
og setter englevakt,
for natten han vil råde
med hellig guddomsmakt.

Jeg er i Herrens hender
når dødens bud meg når.
Mens lyset stilt nedbrenner,
fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde,
han gir meg trøst i sinn,
og glemt er ve og vånde
på vei til himlen inn.

tid og sånn..

det er merkelig dette her med tiden. den går og går, samtidig som den bare er et skapt begrep som vi mennesker forholder oss til fordi vi trenger noe å systematisere den evige rytmen av mørke og lys inn i.
jeg skulle ønske at morgendagen kunne stjele en hel masse tid av de neste halvannen ukene, slik at morgendagen ble lenger og resten ble kortere. men det går ikke. og så er det rart da, for jeg vil at den nesten måneden skal fly av sted, slik at ottar kommer til trondheim og jeg får flytte inn i ny leilighet, men for at måneden skal fly, må morgendagen forsvinne. og den skulle jeg gjerne holdt på en stund til.

jeg prøver å nyte hver dag, sette pris på det den bringer. og jeg har virkelig fine dager foran meg. i det minste i teorien. men det er vondt å slippe taket i det jeg vet kommer til å bli nærmest utålelig smerte fordi det finnes et menneske som jeg ikke får snakket med i det hele tatt. heldigvis er det ingenting farlig med å ha det litt vondt i blandt. italia blir nok vidunderlig, om bare solen ville skinne.

påsken har vært så godt som perfekt. det er i det minste noe å glede seg over.
kort oppramst:
-fri fra skolestress
-hjemtur på fly
-god mat fra mor
-kosekveld hos inga
-kaizerskonsert
-masse ottartid
-påskeegg
-hovdentur
-ski og sol og snø
-venner
-kino
-turgåing
-bilkjøring

hva man gjør som arkitektstudent...

(tenkte det var fint med litt visualaids for de som har litt vondt for å forstå..)

ps.

jeg tror ingenting på at mars=vår i trondheim.
her er det ekkel kald snø fremdeles.
og slaps.
og is.
mars skal liksom by på våren. men det er snart påske, og etter påsken, og etter italia, da må det vel være vår. gleder meg:-)
jeg er et lys og sol og grønt menneske, til tross for at jeg har pollenallergi.

pps. jeg er ikke et GRØNT menneske, sånn bokstavelig, det hadde vært litt for sprøtt..