når stillheten senker seg..

det er rart, stillheten senker seg egentlig ikke. det er egentlig slik at det er veldig bråkete og kaotisk i hodet helt til eksamensarkene er innlevert og du kommer ut. da skal det liksom være blikkstille. rart det der.
jeg trenger litt tid på å roe meg. på å skjønne at nå...
nå er det ferie.
jeg skal hjem.
i tre uker. og det føles herlig lenge når det er noen der å være hjemme etter..
og det er så mange mange..

nå er jeg hjemme.. trist nok er en del andre opptatt en tirsdag klokken halv elleve, for de har slett ikke ferie slik som jeg! gleder meg til alle har fri jeg. da blir det liksom ferie på orntli. nå er det på en måte bare på liksom, for det er bare meg..

men snart kommer linda, og da har hun ferie i alle fall:) gudd!

stillheten er her, og jeg lar den fylles med vakre toner.
det er bedre enn stillhet det...