life in love...

livet er så forskjellig.
det er liksom noe helt annet å se på livet i perspektiv av en annen.
det hadde vært så lett å bli stresset av at skolen helst vil at jeg skal være tre steder samtidig.
men det er liksom mindre viktig om jeg ikke får gjort alt.
fordi det er ikke det viktigste.
det hadde vært så lett å bli sur og sint på statsbudsjettet, som sløser penger uten å bry seg om at studentene lever under fattigdomsgrensen i det hele tatt.
men vi klarer oss.
så da er det ikke så nøye.

hva skulle livet vært uten den som alltid får meg til å smile.
til å le.
til å føle meg trygg, sikker på at jeg kommer til å lande, på beina kanskje, til og med.
livet er liksom noe annet med deg ved siden av meg.


nå bør jeg gå på skolen og begynne på fase fire, samtidig som at jeg er på samtlige diplomgjennomganger og lager i stand skibolilunsj. Helst burde jeg fått lest litt også...

godt at det ikke er så nøye..