et brudebilde bare, så kan dere kose dere...

oss to:)

og vi prøver igjen..

jeg kom plutselig på her en dag at hei du, jeg har jo en blogg jeg.. jeg opplever vel kanskje at den fasinasjonen alle hadde for blogging er litt over.. det er selvsagt mange av mine venner som fremdeles er aktive og flinke, og skriver masse flotte innlegg, men en del har vel kanskje gitt seg..
Jeg trodde virkelig ikke det skulle skje med meg. Jeg så det ikke en gang komme! det er liksom nokså normalt at det går litt tregt om sommeren, tross alt er det sommer, og enten jobber man som gale, slik at man skal ha litt mer å rutte med når høsten kommer og man skal leve på fattige 6000kr måneden selv om man må kjøpe papp for tusenvis av kroner, eller så er man ute. jeg skyter bare inn: wow for en lang setning.. håper dere henger med i svingene..
men dette sommerfenomenet, som har skjedd før, og som også skjedde i år, fikk meg til å unngå å legge merke til at jeg ikke blogget lenger. plutselig var det midt i oktober, og jeg hadde slettes ikke begynt igjen etter sommeren.
SÅ skjedde det noe rart. nei, ikke egentlig, men jeg skal i alle fall fortelle hvordan det har seg at jeg kom på at jeg fikk lyst til å blogge igjen.
saken er som følger. Det finnes ei fantastisk søt jente som heter Karoline her i Trondheim. Her en dag, jeg lurer på om det var i går, så jeg at hun hadde skrevet bloggadressen sin i statusfeltet på facebook. ergo, margit, som akkurat da hadde lie å gjøre, skrev inn adressen i adressefeltet, og oppdaget dette magiske stedet. det var en salig blanding av bilder og tekst. et sammensurium av tanker. pluss at det slo meg at karoline er bare 17år.. det vet jeg egentlig godt, men jeg kommer aldri på det. jeg innså at verden var et litt bedre sted på grunn av denne bloggen (altså karoline sin, ikke min).. kanskje kan jeg gjøre verden til et bedre sted med min blogg? jeg kan i hvert fall hjelpe deg å slå i hjel det kjedelige kvarteret når du ikke vet hva du skal gjøre eller noe.. og det er jo ikke ingenting det heller.

jeg innså at det var på tide med et avsnitt..

nå har jeg snakket lenge om hvorfor jeg har blitt inspirert til å blogge igjen. derfor synes jeg det er på tide med en liten update på hvordan jeg har det nå. det er tross alt lenge siden sist, og det er ikke nødvendigvis alle som er supernerd på facebook:)
joda, jeg bor i trondheim for andre året. det syns jeg er rart, for jeg føler det ikke som om at jeg bor i trondheim, for jeg bor liksom på ganddal, men så gjør jeg ikke det, for det er her som er hjemme også..
jeg går i andre klasse på arkitekt. det er på noen måter enda sprøere enn å gå i første klasse på arkitektur, men plutselig virker alt litt mer logisk, og så er alt kaos igjen.. opp og ned.. jeg regner med pernille kunne fått seg en god latter av den siste setningen, men det bryr jeg meg ikke om. se hva du gjør med meg..
noe annet som er "nytt" er at ottar bor her med meg. det er kjempefint og godt. jeg gleder meg til hver dag. jeg må likevel undre meg litt på hans machostatus etter at han svært tydelig hadde sminket seg ute blandt folk på lørdag. misforså de som vil:)
en annen fin og "ny" ting er at lisi er her. men hun er travel, så jeg får ikke feire bursdagen hennes en gang, og det er lenge siden nå. ingen skal si at jeg ikke var forberedt. for det var jeg altså:)

nå har dette innlegget blitt kjedsommelig langt, så jeg skal slutte, selv om jeg regner med at jeg har mistet alle på veien. bare synd at sminkeottarkommentaren kom så langt nede, så gikk du glipp av den! hehe! jeg sparer bestandig det beste til sist!

men for å gjøre en lang historie ikke så mye lenger, god natt. jeg skal prøve å blogge ordentlig i morgen. jwg vurderer også å skifte over til nynorsk. det er mer poetisk. jeg har lært om tektonikk. det er også poetisk, så nynorsk er, til tross for hva dere kanskje tror, ekstremt i vinden og hipt og kult. men eg veit ikkje..
shit, forresten, i morgon er den store dagen! eg lyt søve!

margit* ( eg trur eg brukte å ha stjerna på den andre sida)

bryllup..

jeg gifter meg på lørdag.
det er torsdag i dag.
dagen har kommet fortere enn jeg hadde tenkt, på mange måter.
men det skal også bli godt å få det gjort, hvis du skjønner.
det er så mye som planlegges til den ene dagen, at du automatisk bygger opp forventninger uten like..
derfor gleder jeg meg til å se all planleggingen satt ut i livet.
det er tross alt ikke lite.
men jeg bryr meg ikke om hvis det skulle skje noe litt uforutsett.
jeg har tross alt lært av sex- and the city damene at et dårlig bryllup gir de beste ekteskap.
ekteskapet er jeg likevel trygg på.
så bryllupet kan godt bli bra:)
må gå, mannen min, snart, er her..

long time no see..

javel, det er lenge siden jeg har blogget. men det er ikke min feil.
eksamensperiode uten internet hjemme... sier vel egentlig alt..
kan liksom ikke sitte på skolen å blogge.
det blir for teit.

nå er jeg hjemme, og det er ferie.
jeg har akkurat konkludert i at til tross for litt forvirrende beskjeder, tror jeg at jeg har bestått i arkitektur 2. har ikke fått vite noe annet i alle fall, og det tror jeg jeg skulle fått dersom det var casen liksom..

det er deilig det.

ellers kom jeg hjem onsdagskveld, og i dag, torsdagskveld har jeg allerede rukket å være på jobb en dag. det er rart hvordan de fattigslige kår som student i slutten av siste semester gjør at jobb om sommeren med et ikke virker like avskrekkende.

desverre var mange av de mest fantastiske menneskene jeg var så heldig å bli kjent med i fjor sommer borte fra listene mine i år. av litt ulike grunner, men den mest selvsagte er også den vanligste.
håper de er på et bedre sted, selv om jeg savner dem i min arbeidsdag.

det er skrekkelig varmt for tiden. skal ikke klage, men fy søren altså, det er ikke smått! masse og tjue grader. crazy..

nå skal jeg sove litt. måtte bare stikke innom og si hei:)

oppdagelse.. gjenoppdagelse

alt har sin tid, heter det så fint. gjør det ikke?
nå har våren kommet for fullt i trondheim, med alt som hører med. sol og varme(16-17 grader i skyggen!) pollen og snufse-nese, eksamensforberedelser og stressfaktor, og glade varme toner.
det er deilig. en glede å våkne klokken fem hver morgen fordi persiennen som skulle holdt sola ute har falt ned. hehe.. jeg overdriver litt.

jeg var på joggetur i går, på steder jeg ikke hadde vært før. så bare på kartet før jeg gikk, og så løp jeg. det var godt for kropp og sjel. ikke minst for sjelen.

jeg har gjenoppdaget noe musikk som jeg trodde jeg va litt lei. først og fremst har jeg ved en tilfeldighet lagt inn robert post albummet på ipoden, med stort hell. det er rett og slett helt fantastisk. "far away from this town" er noe av det vakreste som finnes. spesielt fordi stemmen som synger (robert) er så innmari sterk, så klangfull, lett og dyp på en gang. magi, sier bare jeg.
jeg hører også mer på de litt nyere jamie cullumplatene. med hell:) jeg visste jo jeg elsket det, men det har vært mye pointless nostalgic de siste månedene. så litt catching tales var ikke å forakte..

ellerss kommer ottar i kveld, og det blir fantastisk. vi skal ut på eventyr til njardarvollen i helga. flytting er gøy! stor presang på fredag, om jeg får si det selv:)jeg skal ha kake klar til i kveld:)

jeg er glad. jeg har det fint. det betyr ikke at alt er som det skal være over alt i verden. ikke en gang over alt i trondheim. derfor høres jeg av og til litt deppa ut, tror jeg. det betyr ikke at jeg fortviler. det betyr bare at jeg bryr meg. og det er jeg glad for. det betyr at jeg er menneske. (og ikke psykopat, haha)

nå blir jeg fjollete, så jeg får se gilmoregirls heller:)

borte

du er ikke her.
ikke nå.
aldri mer.

du er ikke her.
plutselig.
uten grunn.

du er et annet sted.
der jeg ikke kan nå deg.
der du ikke når meg.

du er ikke her.
det er et tomrom
der du skulle vært.

du er ikke her.
hvorfor? kan jeg spør.
du kan ikke svare.

du er ikke her.
ikke nå.
aldri mer.

...jeg er i herrens hender...

livet føles ikke rettferdig alltid. ikke døden heller.
det er ikke alt jeg forstår.
noen ganger blir jeg sint, og jeg synes selv at jeg har god grunn.
noen ganger blir jeg glad, uten å helt forstå hvorfor.
fordi skyene er ekstra pene. eller fordi det kommer en kjekk sang på ipoden.
av og til er livet bare helt uforståelig. døden også.

...kjære gud. vær så snill, vis oss hva du mener.
for akkurat nå virker det bare helt meningsløst...

Jeg er i Herrens hender
når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender
sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe
av glede og av savn,
jeg kan på bønnens vinge
få kraft i Jesu navn.

Jeg er i Herrens hender
I alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner
At Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler
Må gå den tunge vei,
Fra himlens høye saler
Hans øye følger meg.

Jeg er i Herrens hender
når dagen dør i vest.
Min synd jeg stilt bekjenner
for ham, min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde
og setter englevakt,
for natten han vil råde
med hellig guddomsmakt.

Jeg er i Herrens hender
når dødens bud meg når.
Mens lyset stilt nedbrenner,
fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde,
han gir meg trøst i sinn,
og glemt er ve og vånde
på vei til himlen inn.