natt til søndag..

hva er det med natt til søndag. egentlig?
hva er det med de fleste kvelder, kanskje...? men spesielt natt til søndag..
vi har så vanskelig for å gjøre det som er best for oss selv,
til tross for at vi vet det så inderlig godt. hva det er som er best, mener jeg...

og hva viser jeg til?

jo, den ualminnelige barnsligheten jeg, og andre unge og friske studenter, viser fram når det kommer til noe så banalt som leggetid.
jeg er trøtt.
har vært stuptrøtt en stund nå, egentlig. hvis jeg skal være ærlig.
men så skal jeg bare..
og så må jeg bare..
og så kommer jeg på at jeg kan jo...

dette, til tross for at når morgenen kommer, så er senga det beste og vakreste og mest poetiske (det er visstnok et fryktelig positivt uttrykk, som bør brukes mye av arkitektstudenter..) stedet i verden. Det er det stedet som det er vanskeligst å forlate, til tross for at det er knappe 20 timer til du får innta det igjen...

jeg sier det bare, vi vet virkelig ikke hva som er best for oss selv.
eller, vi vet det, vi bryr oss bare ikke.
sånn er det med røyking også.
jeg har aldri røykt, men likevel.
kunnskap om hvor farlig det faktisk er , hjelper ikke-
folk røyker likevel.
men det var et annet tema..

(oi, for en struktur!(det må være bokmålen))

det jeg altså lurer på i kveld, er hvorfor? (det er viktig å kunne begrunne alt en gjør..)
hvorfor har jeg ikke lagt meg, selv om jeg vet at det blir deilig å sove.
selv om jeg ikke kommer til å kjenne en enorm trang til å stå opp i morgen for og gå på skolen (ja, på en søndag) for å gjøre ferdig modellen min... som jeg må..
vet du?

nå kom jeg på at jeg har plukket kvister i snøen mens jeg var ute i dag, som jeg burde skjære opp før jeg legger meg. de skal brukes som ved i modellen. men jeg tror det blir i morgen- så jeg har en unnskyldning til å se langrennsstafett før jeg går:p

god natt alle sammen. etter enda litt om og men, så blir det nok kveld i trondheim også...

her er det ekte snø.
jeg har laget en engel. den heter elisabeth..